Angelica’s Elegy spiller nydelige popsanger kjørt gjennom et eksperimentelt og melodiøst lo-fi-filter. Angelica’s Elegy er inspirert av alt fra 80-90-talls indierock, via postrockens atmosfæriske stemninger til gammel orkestral soulfunk. Kombinerer man dette med en ektefølt forkjærlighet for 60-tallets estetikk og nysgjerrighet så får man et deilig musikalsk uttrykk som tidvis kan minne om Beach House, Deerhunter, Dungen og Tame Impala. Albumdebuterer våren 2013.
Like Rats From A Sinking Ship annonserte sin død i november 2011. Et drøyt halvår senere steg 2/3 opp fra asken og dannet Barren Womb. Røff og skranglete hardcore spilt av kun to stykker, Timo Silvola på skinn og Tony Gonzahl på strenger. Noen ganger låter det kjapt og intenst, andre ganger seigt og brutalt. Barren Womb er minimalisme utført av maksimalister. I mai 2012 ga de ut en split-vinyl med Forræderi, og i september kom deres første EP, On the Origin of Fæces. De har allerede gjort en rekke konserter i Skandinavia, og flere blir det!
Bladed er alternativ rock som leker med elementer fra ulike sjangere. Bladed er rå energi, upolert sang, støy og destruktiv lyrikk, men Bladed er også vare og hjemsøkende melodier, fengende riff og sterke låter som utvider den norske rocken. Primusmotor er vokalist og komponist Anita Kaasbøll. Kaasbøll startet opp Bladed i 2004, da som duo med gitarist Stian Westerhus. I 2007 ble Martin Langlie med på trommer. Denne trioen spilte konserter i Norden, Tyskland og Polen, og ga i 2009 ut debutplata Mangled Dreams. I 2011 valgte Kaasbøll å videreføre bandet med nye musikere. I tillegg til Kaasbøll på vokal og tangenter, består Bladed nå av Håvard Skaset på gitar, Guro Skumsnes Moe på bass og koring og Thomas Oxem på trommer. Bladed har i det siste året jobbet med en ny plate som skal gis ut i mars 2013. Et gledelig gjensyn!
Duoen bestående av Eivind J. Vullum og Jens-Ole Bjerkan, tidligere å se i kvartetten Sally Suicide, har ganske sikkert funnet nye stier for sine fremtidige ekskursjoner. I sin korte karriere har bandet rukket å spilt support for 120 Days i Norge, Indieseksuell på Blå, Klubb-øya 2011 på Revolver, support for Martin Rev(Suicide), samt plukket ut til å spille to konserter på By:larm 2012. Instrumenteringen er ekte analoge synther, trommemaskiner og sequensere. Musikksjangeren er definert som Tækno. Et unikt tilbud til ungdommen så vel som den kommende eldrebølgen.
Bloksberg @URØRT
Brita Lyon ble håndplukket av Sondre Lerche til å spille support da han gjestet Samfundet 19.oktober. “Er spesielt spent på å høre Brita Lyon live. Det jeg hørte av henne var kanskje det friskeste jeg kom over”, presiserer Lerche. Sangeren og låtskriveren Brita Lyon, som vokste opp i havgapet på Fosen utenfor Trondheim, lager sofistikert, rå, glitrende og mørk popmusikk, og er på god vei mot å danne sin egen sjanger og merkevare. Som musikalske referanser nevnes PJ Harvey, Velvet Underground, David Bowie og Leonard Cohen. I oktober ga hun ut sin tredje singel ”All Illusions”, en helstøpt høstlåt som tydelig viser en lunere side av Brita Lyons låtskrivertalent. Debutalbumet kommer i februar 2013.
Dette er det yngste bidraget til årets Trondheim Calling Live. De er fire gutter på seksten år som har spilt sammen i fem år. De spiller metal som de definerer som organisk og tung, i tillegg til at den er veldig prog-basert, tydelig inspirert av Gojira og Mastodon. Bandet kom til finalen i Bandkrieg i 2011, de har spilt på Sjokkfestivalen og Trondheim Metal Fest 2012, og vært support for både Torch og Man The Machetes. I 2012 ga de ut EPen Man Is a Wolf To Man.
Cold Mailman har i flere år vaket i overflaten av musikkundergrunnen, med enkelte tilfeller hvor de har stukket hodet riktig opp av vannskorpa, som da de ble nominert til Spellemann for beste musikkvideo i 2011. I 2013 har de derimot tenkt å reise hele sin sekshodete bandprakt opp av havet av andre band med samme ambisjoner, ved hjelp av albumet Heavy Hearts som kommer til våren. Bandet tør selv å ta albumklassikere som Springsteens Darkness on the edge of town, Prefab Sprouts Steve McQueen og Radioheads OK Computer i munnen når de snakker om hva de forsøker å oppnå. Og det vi har hørt til nå, lover veldig, veldig godt.
Den prisvinnende artisten og produsenten Conor Patrick har hatt en finger med i spillet i veldig mye av det som er verdt å merke seg fra Trondheimsscenen de siste årene (The Airborne Highfives, Departure, Riot Factory, Amish 82, Jay & Bandidos). Nå trer han ut av skyggen og inn i lyset etter mørke år som bakmann.
Det siste året har Conor Patrick sluppet to videosingler, hatt en P3hit med sangen ”Crocodile” (produsert av Amish 82) og spilt noen få, men storslagne konserter. Med på veien er nimannsorkesteret The Shooting Tsar Orchestra som består av blant annet piano, cello, bongotrommer, klokkespill, synther, marsjtrommer og femstemte vokalharmonier. Kom på konsert og hør enestående låtskriving kledd i et detaljrikt og vakkert lydbilde fra en helhjertet artist som er kommet for å bli.
Allsidighet! Dekstra Large er en av de ytterst få rapperene i Norge som er på vei til å ta steget til å bli en fullkommen MC (master of ceremony). Kjent i hiphopmiljøet som kanskje den stødigste liverapperen i Trondheim, i tillegg betjener han både samplere, decks og studioteknikk. Når 24 åringen fra Sandnessjøen går alene på scenen under Trondheim Calling, så er det på tide at et bredere publikum får oppleve skills. Hans første solo LP kommer i desember 2012, med seg har han fått med stort sett alle rappere i Trondheim. Tidligere har han produsert plater for andre og gitt ut album med bandet Neptune Surf Club, der han både er turntablist, rapper og beatboxer.
Departure spilte på Trondheim Calling Live i 2011, omtrent i samme periode som ”Half/Split” roterte på P3. I år kommer de tilbake med enda flere godbiter i tursekken. Departure fokuserer på de fengende og vakre popmelodiene, samtidig som de har en fot godt plantet i rocken. De er opptatt av å holde fast ved sin identitet, tross inspirasjon fra band som Jimmy Eat World, The Killers og Your Vegas. Før sommeren 2012 slapp Departure sin tredje radiosingel, ”We Just Got Carried Away”, som ble listet på blant annet P3 og NRJ. I 2012 har Departure i tillegg jobbet intensivt med debutalbumet som ferdigstilles i disse dager hos Propeller Recordings. Bandet slipper debutskiva i løpet av første kvartal 2013.
Oslobandet Dråpe har siden oppstarten i 2011 markert seg som et av Norges mest spennende band med spillejobber på alle landets viktigste festivaler og konsertscener. Høsten 2011 kom Dråpe EP og våren 2013 slippes Dråpes debutalbum spilt. Musikken beskrives som hypnotisk, energisk drømme-pop full av sol, sommer og kjærlighet og plasseres lett i shoegazesjangeren. Under Trondheim Calling er Dråpe aktuelle med en splitter ny sjutommer!
Hardcore og Norges mest utskjelte, men også den mest raffinerte musikksjanger i skjønn forening. Døden har utviklet et eget musikalsk uttrykk, som kan defineres som folkelig voksen hardcore på trøndersk. Døden er enkel i uttrykket, men ikke enkel å begripe. Døden ønsker å være så mye, oppfylle alle spådommer, gå sin egen vei og samtidig være trygt forankret i det trønderske. Døden er så mangefassettert at det å forene by og land ikke er gjort over natten, men det er også her man finner essensen i Dødens musikk, friksjonen mellom by og land, bonde- og sjøkulturen som man finner i tekstene til Terje Tysland og Åge Aleksandersen, opp mot den fremmedgjorte, aggressive subkulturen hos band som Black Flag og Converge. Døden ønsker å ta et oppgjør med seg selv og det samfunnet bandet er en del av og gjør det på ekte trøndersk vis, Varmt. Ironisk. Distansert. Opprørsk.
Døden er for tiden i studio og spiller inn sitt første album som slippes i løpet av 2013.
Essay er 23 år gamle Alex Sagmyr fra Trondheim. Essay har brukt flere år på investering, skriving, produsering og mixing, og endelig kommer hans første EP Insomnia. Essay bærer mange likhetstrekk med sin navnebror, litteratursjangeren. Essay er tydelig i sine personlige syn, kritiserer gjerne omverdenen og bruker metaforer flittig. Han deler også en av sine største fordeler med litteratursjangeren; han bruker daglige obervasjoner og personlige erfaringer som enhver lytter kan identifisere seg med. Essay skriver gjerne åpent om sine kjære, flyter inn og ut av sin egen komfortsone med pop og disco-inspirerte beats og viser for alvor sin språkforståelse med både lekne og strukturerte bars.
Enmannsprosjektet Flashback Caruso oppstod da Anders Bjermeland flyttet fra Tresfjord til Trondheim for å studere. Med tiden utviklet enmannsprosjektet seg til å bli et sjumanns venneprosjekt. Bandet har blitt beskrevet som «et band som har passert under radaren», noe som er en treffende beskrivelse. Med referanser til både Jethro Tull, Severino Gazzeloni, Eric Dolphy, Faust og Franz Kafka er Flashback Caruso et av få band som har satset stort på progrocken. Anders Bjermeland beskriver selv musikken sin som et sammensurium av instrumenter og arrangement og forteller at både musikken og tekstene handler om organisert improvisasjon. I september ga bandet ut sin debutplate Volum 1 og album nummer to kommer tidlig i 2013.
folkE er et musikkprosjekt som blander norsk folkemusikk og elektronika, der tradisjonell dansemusikk møter moderne dansemusikk. Musikken varierer fra drømmende pop-elektronika til den mørkere siden av elektronisk musikk, med fellesnevneren at det bygger på norsk folkemusikk. folkE på innspillinger og folkE live har to helt forskjellige uttrykk, live-biten har blitt et elektronisk orkester med fokus på beats, sampling og instrumenter. I september 2012 ga folkE ut EPen Hei.
Forræderi er et av Norges eneste etablerte grindcoreband og har med sin unike blanding av alt fra svensk d-beat til black metal kokt opp sin helt egen nihilistisk punkegryte. Bandet har holdt det gående siden 2007 og har så langt to kritikerroste utgivelser under beltet. Kjapt og dissonant, mørkt og kaldt, dette er soundtracket til en verden som har gått kjepprett til helvete.
I november ga G.O.D.S ut sin andre skive Svart Jord. Denne utgivelsen ble spilt inn, produsert og mikset i deres selvbygde studio GODS-terminalen. Anmeldelsene kunne bekrefte det vi alle tenkte, dette var en utgivelse verdt å få med seg. Det som er virkelig spennende med den nye skiva er at den er ganske dyster i forhold til den selvtitulerte utgivelsen i 2010. Fordelt på ti spor hører vi mange referanser til hip hop fra 90-tallet, men det er også referanser til gammal 2tone, rock og støymusikk. Det er ingen tvil om at tekstene setter dype spor, og du skal lete lenge etter like gode tekstforfattere som Trond og Eirik. G.O.D.S aka Trondheimslosen har betydd mye for musikk-Trondheim og er definitivt noen av de mest joviale musikerne vi har i fylket. Vi har nesten lyst til å si at i tillegg til å spille musikk for hip hoppere, så er musikken deres like interessant for de som ikke hører på hip hop til vanlig(men det bør man jo). På releasefesten til den nye skiva spilte G.O.D.S for et utsolgt Verkstedhallen, og vi vet at også denne konserten blir av den episke sorten!
Hanne Kolstø er ikke som andre utdanna jazzmusikere, hun er en av få som faktisk lager musikk som klarer å lage pop-musikk med ordentlige refreng, og er ikke redd for at noen skal digge låtene hun lager. Hun ga nylig ut sitt andre soloalbum FlashBack, som fikk strålende kritikker! Ikke rart, denne jenta har et stemmespekter som strekker seg over det du ikke trodde var mulig. Arrangementene er overraskende, deilige og vi henger med hele veien. Hanne gir mye av seg selv på scenen, og det er ikke kjedelig å overvære, tvert i mot. Da vi så Hanne på Reeperbahn-festivalen i september forvandlet hun hele teateret til sin egen verden, det var ikke tvil om hvem som eide salen.
Hanne Kolstø @URØRT
Mye virker lovende for popindiegutta i Heyerdahl med medlemmer fra band som Beezewax, Hiawata! og Accidents Never Happen. De er nettopp blitt signet av manageren til The Killers, og debutplata – innspilt på Kråkenes Fyr og inspirert av de “små norske historiene” – og som høres ut som en blandings av Simple Minds, Ultravox og Brian Eno, lanseres 28. januar 2013. Live er Heyerdahl totalt sju stk på scenen, de gjorde sin aller første konsert på Øyafestivalen 2012, og samme sommer på Diskoteket i Trondheim. Vi går god for bandet og gleder oss til et gjensyn med gjengen på Trondheim Calling Live!
Hvitmalt Gjerde er en gjeng surfrockere som helst vil leke cowboy og indianere og drømmer om å spille på månen! Hvitmalt Gjerde er et band fra planeten Merkur, som spiller med skoen og troen på det gode liv. Bandet består av fire gutter fra Bergen som spiller surfrock inspirert av 60tallspop, psykedelia og garagerock med tekster på kav bergensk. De har spilt flere konserter på bla Hulen i Bergen Trashpop i Kristiansand og Musikkfest i Oslo 2012. De har allerede blitt booket til By:larm 2013, vært med på årets Alternative julekalender og skal vi tro gjetordene så er dette bare begynnelsen.
Ine Hoem er kjent fra flere prosjekter, og aller best kjenner vi henne som vokalisten i Pelbo. Selv om de andre prosjektene til Ine Hoem lever i beste velgående, skal hun nå gå solo. Hun er utdannet jazzmusiker, og har nå planer om å gå i en helt annen retning, der hun skal dyrke sin lidenskap for pop. Låtene er gode, og hun har virkelig knekt koden med tydelige refreng som sitter igjen lenge etter en konsert. Stemmen til Ine Hoem løfter de gode låtene hennes ytterligere. Spekteret går fra høyt til lavt, og den høres klokkeklar ut uansett hva hun gjør med den. Brilliant vokal, forførende gitar og mollstemte synther med en fyldig trommeseksjon underbygger tekster som forteller triste, fine og nye historier. Ine Hoem spilte sin første solo-konsert sammen med bandet sitt i oktober 2012, og skive kommer til høsten 2013.
Kari Harneshaug holder til i folk-rockens verden og sammen med sine medmusikere, har hun revitalisert det gamle autentiske rockesoundet på en tidløs og smakfull måte, vi hører tydelige referanser til både PJ Harvey og Velvet Underground. Som et resultat av masteroppgaven sin, ga hun ut debutalbumet Early Morning Memories i mars 2012. Hun fikk masse oppmerksomhet fra både nasjonal og internasjonal presse på debuten, blant annet tungvekteren The Guardian. Hun har i ettertid spilt flere konserter, blant annet på Pstereofestivalen.
LoveLoveLove startet opp tidlig i 2012 – et svevende støy/pop-band, som ble grunnlagt av medlemmer fra blant annet Aristillus, Dråpe og Receptionist. Bandet består nå av Simon Bergseth, Edvard Seim og Axel Skalstad, Ida Holmen og Hanna Furuseth. Debut-EP’en ’Your Heart Stops With The Beat EP’ er en sammensmelting av shoegaze og post-rock – en frekk 18 minutters reise, fulgt av svevende, stemningsfulle og drivende riff, samt noen tyngre og støyfulle partier. EP’en er produsert av Marcus Forsgren (Jaga Jazzist, The Lionheart Brothers), med en liten touch av den kjente og kjære Emil Nikolaisen fra blant annet Serena Maneesh. I 2013 kommer debut-plata.
Ole Torjus studerer Musikkteknologi på NTNU, og hans lidenskap er elektonika. For Ole Torjus er båndet mellom artist og publikum spesielt viktig, og musikken hans tar forskjellige former i forskjellige situasjoner. Han beskriver musikken sin som melodisk og emosjonell elektronika basert på organiske lyder og feltopptak. Hans første utgivelse var et splitalbum med Himstregims i 2011, og siden den gang har han laget remixer for blant annet Einar Stray, Mountain Range og Shimmering. For øyeblikket fullføres en ny EP med navn At The Bottom Of A Strange Hill, og singelen med samme navn har blitt anbefalt av Urørt, spilt på P3 og BBC. Før EPen slippes kommer en remix-samling av singelen, med remixere som Bendik Baksaas, Pleq, Bendik Hovik Kjeldsberg (Shimmering), Kristoffer Lislegaard (Scrow). Å spille live er viktig for Ole Torjus, og han står på for å gjøre konsertene sine så visuelle og aktive som mulig slik at publikum skal oppleve noe annet enn det som ligner på en nerd som står og sjekker mailen sin og drikker kaffe.
Ósk er et norsk, litt islandsk og litt tyrkisk band. Sist Oskar Yazan Mellemsether spilte på Trondheim Calling var det bare han og Vegard Edvardsen på scenen, nå har Oskar blitt til Ósk og fått med seg musikere fra både Broen, Snøskred og Chili Vanilla. Ósk bygger på folk- og visemusikkens fortellertradisjoner med sin omsorgsfulle melankoli. Med tydelige blåsere i bandet er det lett å sammenligne de med en tidlig utgave av Beirut. Bandet har en rekke konserter bak seg, alt fra intime cafeer og by:larm konserter til oppvarmingskonserter for blant annet Sondre Lerche, Damien Jurado, Lissie og Stevie Jackson(Belle & Sebastian).
Ósk @ URØRT
Sunnmøringen Stian Skaaden aka Out Of His Hands er en melankolsk sanger/låtskriver med mye på hjerte. La deg gripe av Stians tekster, hans selvfølgelige meloditeft og intense formidling, svært godt oppbacket av hans fire fantastiske medmusikanter. At verden fikk høre Out Of His Hands er imidlertid ikke så selvfølgelig. Det kom nemlig overraskende på Stian Skaaden da Urørt ringte og sa han var Ukas for halvannet år siden. Han hadde ikke tenkt at så mange skulle høre musikken, men nå har låta I’m right here straks 10 000 lytt. Debut EP ventes på Kakao Musikk i løpet av 2013.
Hør for deg Janet Jackson, Mari Boine, Prince og Kate Bush på skitur i Nordmarka. Kanskje passerer de Tom Waits, Thom Yorke og et strykeorkester fra Motown som står og varmer seg ved et bål. Et lite ubeskjedent forsøk på å beskrive Philco Fictions musikalske uttrykk. Det er dansbar melankoli med en god dose humor. Philco Fictions debutalbum Take It Personal ble sluppet i oktober 2011. Bandet har i løpet av 2012 spilt konserter i USA, Tyskland, England, Belgia, Frankrike, Sverige, Danmark og Nederland. I 2012 har de spilt på bransjefestivaler som Eurosonic, SXSW, The Great Escape og Iceland Airwaves samt Hove og Øyafestivalen.
Philco Fiction @URØRT
Med Trondhjems lillebror Kakao Musikk i ryggen slo Sigurd Julius og orkesteret umiddelbart an da de debuterte i en krok på Café Løkka i 2011. Oppmerksomheten tiltok da debut-EP Gi et lite pip høstet eksellente kritikker i oktober samme år, før han i mars festet grepet om det trønderske publikum med minialbumet Skull ønsk vi kunn vær dem vi va da vi ønska vi va dem vi e. Siden har Sigurd Julius sakte men sikkert begynt å løfte blikket mot resten av landet, og er i disse dager aktuell med MC-kassetten Gi faen. Debutalbumet ventes høsten 2013.
SKUR er et trondheimsbasert trønderpunk-band som har eksistert mer eller mindre i 6-7 år. To av originalmedlemmene er fortsatt tilstede og koken holdes fortsatt med en ellers høykompetent gjeng musikere. SKUR er opptatt av å formidle rølpete tekster på trøndersk som både fylliker, anarkister og helt vanlige mennesker kan relatere seg til, gjennom skittene og ærlige melodier. Bandet har sitt opphav rundt UFFA-miljøet, og spiller tradisjonell UFFA-trønder-punk.
Slapp sitt kritikerroste debutalbum høsten 2012 på Riot Factory, et album som havnet høyt opp på mang en årsliste blant Norske media. Snøskred opererer i skjæringspunktet mellom indierock og improvisert støy. En hvitkledd fjellvegg av lyd, full av vintersol, snøstormer og umiskjennelig låtskrivertalent. Snøskred har i kort tid vibrert rundt i undergrunnen, og har satt spor etter seg allerede også i utlandet. Amerikanske Brooklyn Vegan og britiske MOJO løftet fram konsertene deres (da under navnet The Avalanche) på by:Larm 2012 som høydepunkter på festivalen.
Stian Westerhus er utdannet jazzmusiker, og gjerne av den sorten som alltid har noe å gjøre. I tillegg til å spille med andre band har han flere bandprosjekter på gang, kanskje mest kjent er Monolithic. Denne gangen får vi møte Stian Westerhuser solo. Bare han og gitaren. I høst slapp han skiva The Matriarch And The Wrong Kind Of Flowers som helt sikkert både forbauset, imponerte og provoserte mang en lytter. Med fete anmeldelser fra inn- og utland blir man igjen overbevist om at Stian er en dyktig, original og spennende musiker. På Trondheim Calling skal Westehus spille på Supa, og vi kan bare tenke oss hvordan det vil høres ut på Supas Function One.
Stina Stjern ga ut sin kritikerroste debutplate Days Like Waves i 2011, etter et opphold i New York. Denne gangen har Stina tilbragt tid på Grønland og skrevet album nummer to, Kap Herschell som kommer i løpet av 2013. Albumet er et fiktivt møte mellom den unge fangstmannen og storbyjenta. Det handler om nordisk utfartstrang og eventyrlyst. Det handler om livsvalg, identitet og det å følge den store drømmen. Stina Stjerns musikk er en blanding av alternativ rock, kunstrock og indiepop. PJ Harvey og Sonic Youth er tydelige inspirasjonskilder, samtidig som mye av harmonikken og melodikken i musikken er hentet fra jazzen. Til Trondheim Calling tar Stina Stjern med seg nye låter, denne gang i brytningspunktet mellom isfjell og skyskrapere, sprakende nordlys og blinkende neon!
Etter fire album sammen i det småpsykedeliske bandet Deleted Waveform Gatherings, har Øyvind Holm og Hogne Galåen valgt å ta et lite steg til siden. Dette for å utforske sin felles forkjærlighet for folkrock og country. Første halvdel av 2012 ble brukt til å skrive ferdig og spille inn låtene som utgjør albumet This Love That We Outwore. De som kjenner Øyvind Holm fra band som Dipsomaniacs og DWG, vil også med Sugarfoot kunne kjenne igjen en type melodiøsitet og harmonier som har gjort at han av mange trekkes fram som en av landets fineste pop-snekkere. Med seg på laget har de også Bent Sæther (Motorpsycho), Even Granås (New Vialators, Mooving Oos), Thomas Henriksen (Dipsomaniacs) og Roar Øien (Too Far Gone).
Sun In Sound er et rockeband fra Trondheim som som blander garage-riff og støyende synther oppe blant de røde lysene på miksebordet. Bandet ga ut sin første EP i 2009, og spilte konserter på blant annet Revolver, Brukbar og Familien. Omtalene var store og de blir ofte assosiert med The Flaming Lips. Til vinteren er bandet klar med sin andre utgivelse, som er spilt inn i trappeoppganger og forlatte kontorlokaler. Bandet består av Sigurd Vik, Håkon Aaltvedt, Øystein Borgen og Magnus Ressem.
Sun In Sound @URØRT
Bandet ble startet i 2012 av barndomsvennene Thomas Løseth (vokal) og Daniel Mandal (gitar). Begge fra Orkdal i Sør-Trøndelag. Ole Adrian Heggli fra Steinkjer spiller synth/bass og Andreas Nergård fra Selbu trakterer trommene. TEMPO ga sommeren 2012 ut singelen ”Natta Fri”, som i skrivende stund har over 8000 lytt. Fete synther, skitne gitarer, vintage trimmer og en klokkeklar vokal. Se for deg at Delillos møter Kent og at Justice møter Åge Aleksandersen. Den neste singelen heter ”Deilig” og slippes i januar 2013.
Medlemmene med bakgrunn i punk- og metalcore-miljøet fant ut at livet er for kort til å stå og rope og vræle – sett heller stemninga med et gigantisk jubelrefreng. Deres første singel “Monster” ble spilt inn og mikset på stua til produsent Conor Patrick, og er nå B-listet på P3. Platebransjen har vist stor interesse for The Airborne Highfives helt siden de slapp musikkvideoen til “Monster” på youtube i sommer.
Therese Aune spiller utforskende og nysgjerrig popmusikk med inspirasjon fra både popverdenen og klassisk minimalisme. Filmatiske lydlandskap hvor melodisk skjønnhet og skrangling går hånd i hånd. Therese albumdebuterte høsten 2012 med Billowing Shadows, Flickering Light, et debutalbum som er både eksentrisk, fengende og nært. Selv trakterer hun piano, harmonium og vokal, men har med seg både fiolin cello, trekkspill, tuba og trommer. Med lang erfaring fra band som Moddi og Einar Stray former de forskjellige personlighetene i bandet et særegent uttrykk.
Denne gjengen har vi virkelig sansen for, og det har vel resten av Norge også. Låtene ”Reint Mel(i påsen din)” og ”Sansen” var listet på P3 i en evighet! Tôg har gjort god figur på by:Larm og spilt på SXSW. De har til og med fått ungdomsdrømmen oppfylt da de var på MTV! Siden debutplata Drøm kom ut høsten 2011, har bandet jobbet iherdig med nytt materiale. Tôgs nye plate skal hete Feiring, og fra de som har hørt det nye materialet er det visstnok en skamløs leken fest som venter oss, med New-York disco, Kraftwerk-referanser, balearisk klubb-musikk og innslag av 90-talls R`n`b som stikkord for destinasjoner bandet vil ta oss til. Feiring kommer i april 2013.
Tomorrow We Move To Hawaii ble født i Berlin, var rebelske i Amsterdam og har blitt voksne i Oslo. Duoen Brox og Stranger spiller mørk og uimotståelig elektro-trash-pop, energisk og aggressiv men samtidig cool og tilbakelent. TWMTH hadde ikke engang rukket å tenke på liveopptredener før de ble plukket opp av undergrunnsscener i Berlin, Amsterdam, London og Oslo. I sitt første leveår rakk TWMTH å spille en rekke konserter og utvikle sitt liveuttrykk. Noen av høydepunktene var Nordic by Nature (DE), Oddstream Festival (NL), og ØyaNatt (N). Brox sine melodiøse og suggerende synther og Strangers kompromissløse liveopptreden gjør TWMTH til drøy, uforutsigbar og fengende opplevelse. Tomorrow We Move To Hawaii får deg til å danse- i sløy svett synthstøy. Bandet er aktuell med ny EP i Mars 2013.
Twin Pines Mall ble til en dag på Flisa i 2009 under en jam mellom åsnessokningen Uno Møller og elverumsingen Andreas Westhagen. Etter noen flere dager og noen flere jammer kom plutselig en EP, Knitted Glass EP, og i januar 2012 kom debutalbumet Sporting Event. På Sporting Event er det ingen dødpunkter. Det er frisk, kontant post-hardcore, stappa av spilleglede og bra samspill. Når de i tillegg har den skamløse men nødvendige popsensibiliteten som skaper pusterom i en ellers brutal, hardtslående og dissonerende musikk, gjør de ikke pionerer som At The Drive-In, Fugazi, Rival Schools og Refused til skamme. Og når man til slutt legger til en stor dose nostalgi og et kjøpesenter hvor noen råna rundt med en DeLorean (filmen Tilbake til Fremtiden), så får man jo Twin Pines Mall. Tipper både Marty og Doc ville ha vært fornøyde!
Selv om musikken ofte høres ut som om det er minst 20 stykker i sving, er Valverde egentlig bare én fyr. Han er fra Tynset og heter Eiliv Fossbakken. Eiliv Fossbakken trakterer de fleste vanlige pop/rock-instrumentene, samt noen uvanlige, og har en forkjærlighet for ting som skrangler litt. Inspirasjonen hentes fra alle kanter, og fans av alt fra Pixies via David Bowie til James Blake og 22 vil trives i de varme, snodige lydlabyrintene til Valverde. Det er ikke så lett å sjangerbestemme denne musikken, men skrangleakustisk progpop kan kanskje være en arbeidssjanger. Her spares det ikke på kruttet, og detaljrikdommen er fantastisk stor. Det er naturlig nok vanskelig å spille alle instrumentene selv i live-sammenheng, så da stiller Valverde vanligvis som kvintett, med bass, trommer, piano, gitar og cello. Valverde ble med låta Outdoors kåret til Ukas Urørt i uke 39 og har siden da vært ute på en liten norgesturné med konserter i både Bergen, Trondheim, Oslo og Bodø.
VHS Dream startet opp tidlig 2012, selv om det egentlig har eksistert i mange år. Bestekompisene Ketil Myhre (Dråpe) og Eirik Fidjeland (Angelica’s Elegy) har opp igjennom tidene laget mange hundre sanger og låtidéer sammen som ligger arkivert langt bak i hjernen et sted. Nå har de tatt frem disse idéene, og satt de sammen på nye måter og spilt de inn på gamle kassettopptakere. Musikken er skranglete, men utrolig catchy. Med en dæsj garagebandvokal med forvrenging og romklang og litt whitetrash-humor har dette blitt til VHS Dream. På laget har de med seg Lars Kristian Boquist fra Dråpe og Leiv Aspén.
Woodland ble startet i Trondheim våren 2011. Femmannsorkesteret holder fot i den amerikanske deltabluesen, der de selv har tolket sjangeren fritt. Musikken beskrives som ærlig og sjelfullt formidlet i en rustikk og røff innpakning der både slidegitarer og kontrabass tar plass. Bandet kan vise til flere konserter og opphold i studio.
Trondheim Calling dobler publikumskapasiteten og flytter til den beste tomta i byen. Etter tre år med utsolgt festival, har vi bestemt oss for at vi må ta konseptet et skritt videre. Med over doblet kapasitet blir Trondheim Calling live 2014 arrangert på den beste tomta i byen. Trondheim Calling Live ble arrangert for første gang [...]
For tredje året på rad inviterer vi til nasjonal camp i forbindelse med Trondheim Calling Song:Expo! Nasjonal Camp går av stabelen 23.-26.juni, og er en gylden mulighet til å utvikle seg som låtskriver, danne et unikt kontaktnettverk og ikke minst vinne en plass i den internasjonale campen der man får jobbe med låtskrivere av ypperste [...]
Hanne Kolstø har dessverre måttet kansellere konserten i kveld pga sykdom. Vi ønsker Hanne god bedring, og er veldig glade over at Amish 82 med venner fyller plassen, Hovedscenen kl 22.00 i kveld!
